Avansert søk

187 treff

Nynorskordboka 187 oppslagsord

type 2

typa

verb

Tyding og bruk

slå fast typen av
Døme
  • type smittestoff;
  • type blod

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Tyding og bruk

  1. uredd, robust, pågåande
    Døme
    • tøffe ishavsfolk;
    • eg er ikkje tøff nok for den jobben
  2. slitsam, farleg
    Døme
    • ein tøff jobb;
    • ferda var tøffare enn venta;
    • i morgon har vi den tøffaste etappen
  3. som gjer inntrykk;
    moterett;
    barsk
    Døme
    • ein tøff type;
    • tøffe klede;
    • isbading er tøft

vegetasjonsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mindre område eller belte (4) med ein viss type vegetasjon

talentkonkurranse

substantiv hankjønn

Opphav

av talent (2

Tyding og bruk

arrangement der deltakarane konkurrerer om å vere mest evnerike innanfor eit eller fleire felt
Døme
  • gå vidare i talentkonkurransen;
  • ryke ut av talentkonkurransen;
  • tv-kanalen lanserer ein ny type talentkonkurranse

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

støyping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyping og bygging av golv
  2. Døme
    • dei to er av heilt ulik støyping

-typi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av typos; jamfør type (1

Tyding og bruk

suffiks i nemning for (metode for å framstille) trykk eller bilete;

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde

snusleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overleppe som synleg bular ut fordi ho har snus (2) under seg
Døme
  • ein smørblid type med diger snusleppe