Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tvilrådig, tvilrådug

adjektiv

Opphav

jamfør rådig

Tyding og bruk

som er i tvil;
uviss, usikker, rådvill
Døme
  • ho var framleis tvilrådig og nølande

tvike

tvika

verb
kløyvd infinitiv: tvika

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);
Døme
  • stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
  • gå på utan å tvike

tvihuga

adjektiv

Tyding og bruk

som vaklar mellom to avgjerder;
Døme
  • stå lenge tvihuga før ein bestemmer seg

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tvilar eller nøler;
    tvilande, tvilrådig
    Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • framtida er uviss;
    • det er uvisst korleis det går

tvirådig, tvirådug

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vere tvirådig om kva ein skal gjere

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’

Tyding og bruk

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
  • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
  • stå ikkje så og øn!
  • ungane ønte på dei framande

skrupuløs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør skruppel

Tyding og bruk

  1. full av motførestillingar;
  2. svært samvitsfull;
    motsett skruppellaus

hike 2

hika

verb
kløyvd infinitiv: hika

Opphav

same opphav som islandsk hika ‘tvike’

Tyding og bruk

vere tvilrådig;
stå opprådd;

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar