Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

  1. roleg og kontrollert;
    stø, traust
    Døme
    • han var ein sindig kar;
    • ho gjekk med sindige steg
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, vettig
    Døme
    • ei sindig avgjerd
  3. brukt som etterledd i samansetningar: med slikt sinn (1, 2) som førsteleddet seier

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust

bergeleg

adjektiv

Opphav

norrønt bergiligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan berge seg med;
  2. om båt: god og traust på sjøen

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

holleg

adjektiv

Opphav

norrønt holliga adverb; av holl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein holleg kar
    • som adverb: rikeleg;
      nokså;
      fulla
      • holleg lite, mykje;
      • det er holleg så at det vil vere kaldt

bergsterk

adjektiv

Tyding og bruk

sterk, traust som berg

grunnfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast;
    på fast grunn;
    Døme
    • grunnfaste hus
  2. som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
    Døme
    • vere grunnfast i trua

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot til, våge
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust(are)