Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Tyding og bruk

  1. som ein setje si lit til;
    Døme
    • ein traust kar;
    • trauste fiskarar
  2. som er for tradisjonell og gammaldags;
    Døme
    • ein traust type;
    • filmen var traust og keisam
  3. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, jamfør traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot eller styrke til;
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust eller traustare

traustleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere traust

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

  1. roleg og kontrollert;
    stø, traust
    Døme
    • han var ein sindig kar;
    • ho gjekk med sindige steg
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, vettig
    Døme
    • ei sindig avgjerd
  3. brukt som etterledd i samansetningar: med slikt sinn (1, 2) som førsteleddet seier

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust

bergeleg

adjektiv

Opphav

norrønt bergiligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan berge seg med;
  2. om båt: god og traust på sjøen

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

holleg

adjektiv

Opphav

norrønt holliga adverb; av holl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein holleg kar
    • som adverb: rikeleg;
      nokså;
      fulla
      • holleg lite, mykje;
      • det er holleg så at det vil vere kaldt