Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

trakk, tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk, traðkr

Tyding og bruk

  1. det å trakke (1);
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar
  2. opptrakka spor av dyr eller menneske;
    Døme
    • trakk etter haren
  3. Døme
    • trakket utfor døra

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

trø 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troð

Tyding og bruk

stadig trakking
Døme
  • graset toler ikkje trø;
  • det blir mykje trakk og trø

tramp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trampe (2

Tyding og bruk

kraftig trakk;
Døme
  • klapp og tramp;
  • gå i tunge tramp over golvet

kutrakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk