Avansert søk

58 treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve

underordne

underordna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sortere under;
føye etter;
gjere avhengig av;
jamfør underordna
Døme
  • underordne fagrørsla politisk

Faste uttrykk

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar og kuler;
    • dei støypte muren ferdig;
    • støype stearinen om til lys
  2. i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
    Døme
    • boka må støypast om til teaterformat
  3. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

  • sitje som støypt
    passe perfekt
    • dressen sit som støypt
  • støype i same form
    gjere lik;
    einsrette
    • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
    • årets festival er støypt i same form som den i fjor

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • han rettar seg opp før han snakkar;
    • no har dei retta ut golvet
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • dei finn ikkje vegen;
    • finne nokon død;
    • har du funne deg mat?
    • studentane fann fram skrivesakene sine
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    1. bli eit par
    2. bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten liker å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

spesialtilpasse

spesialtilpassa

verb

Tyding og bruk

tilpasse til særskilde forhold;
Døme
  • spesialtilpasse ski

sosialisere

sosialisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

  1. la staten overta privat eigedom eller bedrift;
    gjere til statseige
    Døme
    • sosialisere bankstellet
  2. føre inn i eller tilpasse samfunnet
    Døme
    • når barnet lærer språket, sosialiserer det seg
  3. omgåast andre menneske

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for
Døme
  • underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk