Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tildele

tildela

verb

Tyding og bruk

dele ut til;
la få;
gje
Døme
  • ho vart tildelt eit diplom;
  • han tildeler dei ei krevjande oppgåve

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv

tildeling

substantiv hokjønn

Opphav

av tildele
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

allokere

allokera

verb

Uttale

alokeˊre

Opphav

gjennom engelsk, frå seinlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘stad’

Tyding og bruk

dele ut;

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh