Nynorskordboka
tilvise
tilvisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilvisaå tilvise | tilviser | tilviste | har tilvist | tilvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilvist + substantiv | tilvist + substantiv | den/det tilviste + substantiv | tilviste + substantiv | tilvisande |
Tyding og bruk
- syne, vise, peike på
Døme
- bli tilvist plass
- skrive på (ei rekning) og tilrå utbetaling;oppmode (særleg bank) om å betale ein sum til ein annan person
Døme
- tilvise pengar i posten