Nynorskordboka
tilvise
tilvisa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tilvisaå tilvise | tilviser | tilviste | har tilvist | tilvis! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tilvist + substantiv | tilvist + substantiv | den/det tilviste + substantiv | tilviste + substantiv | tilvisande |
Tyding og bruk
- sende vidare til;syne, vise, peike på
Døme
- fastlegane tilviser pasientar vidare;
- ho vart tilvist til psykolog;
- bli tilvist plass midt i salen
- brukt som adjektiv:
- tilviste sitjeplassar
- gje ordre eller oppmoding om å betale ut ein pengesum til ein annan
Døme
- ha høve til å tilvise pengar