Nynorskordboka
tildele
tildela
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tildelaå tildele | tildeler | tildelte | har tildelt | tildel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tildelt + substantiv | tildelt + substantiv | den/det tildelte + substantiv | tildelte + substantiv | tildelande |
Tyding og bruk
dele ut (til), gje, la få
Døme
- bli tildelt eit diplom;
- tildele nokon ei krevjande oppgåve