Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
59 treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til
Artikkelside

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tette (2

Tyding og bruk

  1. kultur av mikroorganismar som blir brukt til å lage tettemjølk av
    Døme
    • bruke ei skei sur mjølk til tette
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

tjøredrev, tjæredrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opptrevla tauverk innsett med tjøre;
Døme
  • tette med tjøredrev
Artikkelside

korke

korka

verb

Tyding og bruk

  1. setje kork (1, 4) i
    Døme
    • korke ei flaske
  2. stoppe opp;
    Døme
    • korke alle utgangane

Faste uttrykk

  • korke seg
    stoppe heilt opp
    • trafikken korkar seg
Artikkelside

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol
Artikkelside

hamnespy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

art av sekkdyr som veks på havbotnen i tette matter;
Didemnum vexillum
Døme
  • hamnespy er ei uønskt art i Noreg
Artikkelside

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside

seiflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad i havflata der seien fer omkring i tette stimar;
Artikkelside

tamponere

tamponera

verb

Tyding og bruk

tette til eit sår for å stanse bløding
Artikkelside