Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

svolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sultr; av svelte (1

Tyding og bruk

  1. sugande kjensle under brystet på grunn av matmangel;
    det å ikkje få nok næring;
    Døme
    • kjenne svolt;
    • døy av svolt
  2. Døme
    • svolt og sjukdom herja
Artikkelside

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; opphavleg perfektum partisipp av svelte (1

Tyding og bruk

  1. som kjenner svolt;
    Døme
    • vere så svolten at det pip i tarmane
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør tørst (2)
    Døme
    • vere svolten på kulturopplevingar
Artikkelside

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket
Artikkelside

svelte 1

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta

Tyding og bruk

kjenne svolt;
vere svolten;
vere utan nok mat
Døme
  • svelte til kvart måltid;
  • han svelt og frys;
  • dei svalt i hel
Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

æreløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på vyrdnad (1), ære eller skam;
Døme
  • leve i svolt og æreløyse
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge (2, 1);
    Døme
    • ta eit sug av snadda;
    • ho tok eit sug av sigaretten
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug i magen
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside

smekte

smekta

verb

Opphav

av lågtysk smachten ‘forgå av svolt’

Tyding og bruk

lengte inderleg etter;
jamfør vansmekte
Artikkelside

segneferdig

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å segne (2;
Døme
  • ho var segneferdig av svolt
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside