Nynorskordboka
segneferdig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| segneferdig | segneferdig | segneferdige | segneferdige |
Tyding og bruk
nær ved å segne (2;
heilt utsliten (2)
Døme
- ho var segneferdig av svolt
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| segneferdig | segneferdig | segneferdige | segneferdige |