Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

svikefull, svikfull

adjektiv

Opphav

norrønt svikafullr

Tyding og bruk

som fer med svik;
Døme
  • svikefulle menneske;
  • svikefull framferd

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel

trulaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å lite på;
motsett trufast
Døme
  • trulause vener;
  • trulause veljarar;
  • vere trulaus mot nokon

svikar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svikari

Tyding og bruk

svikefull person;
jamfør landssvikar
Døme
  • svikaren Judas

utru

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utrue tenarar
  2. trulaus mot ektemake eller kjærast ved at ein har seksuelt forhold til ein annan
    Døme
    • vere utru mot sambuaren sin

sjarlataneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Tyding og bruk

svikefull framferd;
humbug, skryt

judaskyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter kysset som Judas, ifølgje Bibelen, sveik Jesus med

Tyding og bruk

svikefull handling kamuflert som ei venskapeleg handling

farkete

adjektiv

bedragersk

adjektiv

Uttale

bedraˊgersk

Opphav

av bedra

Tyding og bruk

som bedreg;
villeiande
Døme
  • bedragersk framferd

kjeltringstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svikefull handling eller framferd;