Avansert søk

91 treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje har fysisk styrke;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg
  2. som manglar makt eller autoritet;
    Døme
    • ei veik regjering;
    • ha ein veik karakter;
    • han vart for veik i innspurten
  3. lite dugande;
    dårleg
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga
  4. utan styrke;
    utvatna;
    Døme
    • veik lukt;
    • veik kaffi

tusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

svak varme, lunk

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

tufs 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten klump av samanfiltra hår eller tekstil;
    tjafs, tust, dott
    Døme
    • ein tufs med hår
  2. tåpeleg person;
    Døme
    • din elendige tufs!
    • for ein tufs av ein sjef
  3. Døme
    • ein tufs til kar

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn

vanmektig

adjektiv

Tyding og bruk

som ingenting maktar;
som ikkje greier noko;

vanhelsig, vanhelsug

adjektiv

Tyding og bruk

med svak helse;