Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
99 treff
Nynorskordboka
99
oppslagsord
stutt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stuttr
Tyding og bruk
som ikkje er lang
;
kort
(
2
II
, 1)
Døme
ei stutt samtale
;
vere stutt, men breivaksen
brukt som adverb:
svare stutt
kald, tverr, uvenleg
Døme
vere stutt på det
Artikkelside
stormflage
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt ri med storm
;
jamfør
flage
(
1
I
, 1)
Artikkelside
historikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kort historisk framstilling eller oversyn
Døme
litt historikk om emnet
;
ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
hendingar som skjer før noko anna
;
forhistorie
(3)
,
bakgrunn
(3)
Døme
ha tilgang til pasientjournal og historikk
Artikkelside
snartur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt vitjing
;
snarferd
Døme
reise ein snartur heim att
Artikkelside
trøye
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
treyja
Tyding og bruk
kledeplagg til overkroppen
Døme
ta på seg bukse og trøye
;
ha hol i trøya
som etterledd i
helsetrøye
landslagstrøye
ulltrøye
undertrøye
stutt jakke til bunad
Døme
ein bunad med svart trøye
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
Artikkelside
stutt/kort sagt
Tyding og bruk
i samandrag
;
med få ord
;
Sjå:
seie
Døme
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
Artikkelside
seinst
adverb
Tyding og bruk
for stutt tid sidan
;
nyst
sist
(
3
III
, 2)
;
til slutt
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
veksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘endring’
;
i
tyding
1 etter
italiensk
(
lettera di
)
cambio
‘veksel(brev)’
Tyding og bruk
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
ferde ut ein veksel på ein bank
;
løyse inn ein veksel
;
vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
han fikk veksel i euro
sporveksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
Faste uttrykk
trekkje/dra vekslar på
få hjelp av
;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring
;
dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside
få/gje sparken
Tyding og bruk
få eller gje avskil på stutt varsel
;
Sjå:
sparken
Døme
fleire arbeidarar fekk sparken
;
eigaren gav kokkane sparken
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100