Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
stup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stupe
Tyding og bruk
det å
stupe
(1)
øving i symjesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Døme
bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg
;
kant av eit stort djup
Døme
stå på kanten av stupet
Artikkelside
stup
2
II
adverb
Tyding og bruk
svært, veldig
Døme
alle var stup fulle
;
ho er stup trøytt
Artikkelside
stupe
stupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stúpa
‘stå i vêret’
;
samanheng
med
stuv
Tyding og bruk
kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
Døme
kaste kleda og stupe i sjøen
;
stupe frå timeteren
;
hauken stuper rett ned på byttet
;
jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
falle framover
Døme
stupe så lang ein er
segne fordi ein er utsliten
Døme
drive på til ein stuper
gå rett ned i
Døme
fjellet stupte i sjøen
Faste uttrykk
stupe kråke
rulle rundt (med hovudet
eller
framparten først)
;
slå
kollbytte
(1)
stupe uti
våge å begynne med
han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavleg av
latin
volvere
‘snu’
Tyding og bruk
i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
stup med framlengs
eller
baklengs heilvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurriding: det å styre ein hest i ring,
til dømes
med taum som ein trenar held i sentrum
Faste uttrykk
slå volte
gjere rundkast
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
(
1
I)
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
flog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flog
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
det å flyge i lufta
;
flyging
(1)
Døme
ein fugl i flog
bratt fjellside
;
stup
(
1
I
, 3)
fart
,
løp
,
renn
;
annsemd
;
flukt
,
rømming
(
1
I)
;
renning, flyging ute, sverming
Døme
vere, kome i vilt flog
;
ta floget
;
ta, leggje til flogs
;
jage nokon på flog
;
i (same) floget
–
i (forbi)farten
;
få flog på noko
;
vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (
til dømes
av gikt)
Døme
ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting
;
kraft
(
1
I)
;
fantasi
;
flukt
(7)
Døme
det er (poetisk) flog i diktet
flukt
(9)
Døme
uthuset ligg i flog med stova
brett på ski
eller
mei
Faste uttrykk
i eitt flog
utan stans
Artikkelside
tårnstup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup frå stupetårn
Artikkelside
svalestup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup der stuparen først i svevet ligg vassrett med utstrekte armar
Artikkelside
svimlande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svimle
Tyding og bruk
som gjer ein svimmel
Døme
eit svimlande stup
;
ho var ikkje van med svimlande høgder
overveldande
(2)
Døme
ein svimlande sum
;
drive gjennom reformer i eit svimlande tempo
Artikkelside
sviktstup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup frå
sviktbrett
;
til skilnad frå
tårnstup
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100