Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
strand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strǫnd
Tyding og bruk
smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord
eller
vatn
Døme
badestrand
;
havstrand
;
sandstrand
;
gå ned til stranda for å fiske
;
reise land og strand rundt
Artikkelside
strande
stranda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå, drive på grunn
fartøyet stranda
i
overført tyding
:
heile tiltaket stranda (på grunn av dårleg planlegging)
–
mislykkast (på grunn av dårleg planlegging)
Artikkelside
maritim
adjektiv
Vis bøying
Uttale
marˊitim
eller
maritiˊm
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
mare
‘hav’
Tyding og bruk
som gjeld eller er knytt til hav, strand
eller
sjøfart
Døme
ta ei maritim utdanning
;
fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø
Faste uttrykk
maritimt klima
havklima
Artikkelside
legervall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘låg strand, kyst på lesida’
Tyding og bruk
kyst i le av skipet
Faste uttrykk
vere i legervall
kome farleg nær land i pålandsvind
kome i knipe
;
bli opprådd
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land
;
musikken erobrar nytt land
;
forskarane vann nytt land for vitskapen
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
fjøre
1
I
,
fjære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjara
,
opphavleg
‘det at havet fjernar seg’
;
samanheng
med
fjern
Tyding og bruk
periodisk fall i høgda på havvatn
;
fallande sjø
Døme
flod og
fjøre
påverkar isen i fjordane
lågaste vasstand når sjøen har falle
;
lågvatn
Døme
det er
fjøre
klokka to
del av strand der sjøen flør og fell
Døme
livet i fjøra
Faste uttrykk
fjøre sjø
fjøre
(
1
I
, 2)
,
lågvatn
frå fjell til fjøre
alle stader
Artikkelside
strende
1
I
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå langs stranda
;
gå rundt ein fjord eller ei vik
fare
(
2
II)
,
farte
;
flakke
Døme
han strenda landet rundt
gå (snøgt)
;
strene
(1)
Døme
strende forbi
snerte
(
1
I
, 1)
,
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
strende
2
II
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
opphavleg
‘lage til ei strand’
Tyding og bruk
moke, skuffe bort jord, søle
og liknande
Artikkelside
land og strand
Tyding og bruk
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
;
Sjå:
land
,
strand
Døme
fare land og strand rundt
Artikkelside
havstrand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strand
ved havet
;
kyst
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100