Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • badestrand;
  • havstrand;
  • sandstrand;
  • gå ned til stranda for å fiske;
  • reise land og strand rundt
Artikkelside

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå, drive på grunn
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding:
    • heile tiltaket stranda (på grunn av dårleg planlegging) – mislykkast (på grunn av dårleg planlegging)
Artikkelside

land og strand

Tyding og bruk

indre og ytre strok;
mange stader;
heile landet;
Sjå: land, strand
Døme
  • fare land og strand rundt
Artikkelside

slamjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jord som er avsett i ei strand eller ei elvebredd
Artikkelside

havstrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strand ved havet;
Artikkelside

badestrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strand der ein badar
Artikkelside

brenning 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som brenning (1

Tyding og bruk

bølgje som bryt mot ei strand eller over eit skjer;
Døme
  • båten vart knust i brenningane
Artikkelside

revier

substantiv inkjekjønn

Uttale

reviæˊr

Opphav

frå fransk rivière ‘elv, strand’; av latin ripa ‘strandbredd’

Tyding og bruk

skipslei i (brei) elvemunning;
Artikkelside

sandstrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strand dekt med sand
Døme
  • fjøra var ei langgrunn sandstrand
Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima
Artikkelside
Side 1 av 3