Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

strå 2

verb

Opphav

truleg av strå (1

Tyding og bruk

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om

fjon

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. jamfør snøfjon
    Døme
    • sjå nokre små fjon i lufta
  2. tynt strå av hår eller gras
    Døme
    • ha fjon på haka

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver

høgt på strå

Tyding og bruk

med høg sosial stilling;
Sjå: høg, strå
Døme
  • kundane var høgt på strå

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar

sennegras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sine

Tyding og bruk

  1. plante i storrfamilien med smale blad og strå med skarpe kantar;
    Carex vesicaria
  2. tørka storr som i samisk tradisjon blir lagt i kommagar og anna skotøy som isolasjon

tyggje 2, tygge 2

tyggja, tygga

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Tyding og bruk

knuse og elte (mat) med tennene
Døme
  • sitje og tyggje;
  • tyggje maten godt;
  • ho tygg tyggjegummi;
  • han togg på eit strå

Faste uttrykk

  • sjå ut som ein er toggen og spytta ut att
    sjå svært medteken ut
  • tyggje på
    tenkje over;
    tenkje på
    • eg vil tyggje på forslaget;
    • der fekk du noko å tyggje

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. rest som står att av noko;
    stump
    Døme
    • stubb og strå
  2. stutt stykke;
    bit
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing eller vise
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar;
    • syngje ein stubb

Faste uttrykk

likstrå

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘strå eller halm som eit menneske har lege og døydd på’; av lik (1

Tyding og bruk

leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)

Faste uttrykk

  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda