Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

av stolpe (1

Tyding og bruk

  1. støre til;
  2. om sjø: sprute høgt, toppe seg

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

stolperot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedste del av stolpe, særleg brukt om målstong i fotball
Døme
  • skotet trefte stolperota og gjekk i mål

oppetter stolpar og nedetter vegger

Tyding og bruk

i det uendelege;
Sjå: stolpe
Døme
  • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

stolpesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko (1, 1) til å klatre i stolpar med, til dømes for å ordne kraftleidningar
  2. sko (1, 3) brukt som overgang mellom ein stolpe og underlaget

stolp

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med stolpe (2

Tyding og bruk

  1. djupt steg i snøen eller noko anna blautt
  2. lang rad med stolper

stoll

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Stollen ‘stolpe (i gruvegang)'

Tyding og bruk

vassrett gruvegang;
til skilnad frå sjakt

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage
  2. Døme
    • stive av ein stolpe

Faste uttrykk

  • stive opp
    • stø opp
    • stramme opp
      • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
    • kvikke opp
      • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

telefonstolpe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stolpe som ber telefonleidningar i lufta