Avansert søk

59 treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage
  2. Døme
    • stive av ein stolpe

Faste uttrykk

  • stive opp
    1. stø opp
    2. stramme opp
      • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
    3. kvikke opp
      • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

stive 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stiv

Tyding og bruk

(mjøl av) karbohydrat som finst i planteceller
Døme
  • poteter er rike på stive;
  • bruke stive på tøy som skal strykast

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

støttekrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krage i formfast materiale som skal stive av nakken og nakkevirvlane;

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (2

Tyding og bruk

  1. noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
    Døme
    • veggen var stiva av med støtter
  2. bauta, skulptur eller liknande som er sett opp til minne om noko eller nokon;
    minnesmerke (1), monument;
    Døme
    • reise ei støtte til minne om dei falne
  3. noko å stø seg på
    Døme
    • eit møbel med god støtte for kroppen
  4. person, institusjon eller liknande som er til hjelp med noko;
    Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte;
    • framlegget fekk støtte frå fleire;
    • støtte for synet sitt
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som ei støtte
    heilt urørleg;
    heilt stiv
    • stå stiv som ei støtte i vinden;
    • tante vart stiv som ei støtte da ho såg han

stø 2

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

noko fast som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pengebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt

potetmjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stive (1 framstilt av poteter
Døme
  • ha i litt potetmjøl for å gjere suppa tjukkare

stive opp

Tyding og bruk

Sjå: stive
  1. stø opp
  2. stramme opp
    Døme
    • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
  3. kvikke opp
    Døme
    • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

stivelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bruke stivelse når ein stryk skjorter