Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

stipend

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin stipendium ‘løn, skatt’

Tyding og bruk

pengehjelp frå det offentlege eller frå private fond som til dømes studentar, forskarar og kunstnarar kan få til visse føremål

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke

stipendreise, stipendreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

studiereise som ein har fått stipend for å gjennomføre

stipendiat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har fått eller som tek imot stipend

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

utdelt

adjektiv

Tyding og bruk

som er gjeven ut (til kvar av fleire);
som er fordelt
Døme
  • utdelte stipend

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle

universitetsstipend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stipend som blir gjeve av eit universitet, til universitetsstudium eller vitskapleg arbeid

færre

determinativ kvantor

Opphav

komparativ av (1, jamfør òg færrast

Tyding og bruk

som det er mindre av
Døme
  • det blir færre og færre handverkarar
  • brukt som substantiv:
    • færre har søkt om stipend i år

kunstnarstipend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stipend for eitt eller fleire år til kvalifiserte kunstnarar