Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía

Tyding og bruk

brukt som etterledd i samansetningar: inngjerding;
i ord som svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Døme
  • det går ein sti over fjellet

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
  2. bestemme kva ein skal gjere;
    planleggje
    Døme
    • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
    • vi staka oss opp ei ny retning

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

trakke opp

Tyding og bruk

lage spor eller veg i terrreng eller snø;
Sjå: trakke
Døme
  • trakke opp ein sti;
  • han trakka opp ei skiløype

steelband

substantiv inkjekjønn

Uttale

stiˊl-

Opphav

frå engelsk; førsteleddet av steel drum ‘oljefattromme’

Tyding og bruk

orkester der musikarane spelar på slaginstrument laga av oljefat som er hamra ut og stemt i mange ulike tonehøgder

steamer

substantiv hankjønn

Uttale

stiˊmer

Opphav

frå engelsk, av steam ‘damp’

Tyding og bruk

om eldre forhold: dampskip

steelgitar

substantiv hankjønn

Uttale

stiˊl-

Opphav

frå engelsk, av steel ‘stål’ og guitar ‘gitar’

Tyding og bruk

gitar som blir spela liggjande og som gjev karakteristisk glidande tonar ved å føre ei stålplate eller liknande over strengene;

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar (2) som går i femte til sjuande klasse