Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía

Tyding og bruk

brukt som etterledd i samansetningar: inngjerding;
i ord som svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Døme
  • det går ein sti over fjellet

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg

halde stien sin rein

Tyding og bruk

te seg ulasteleg;
Sjå: rein, sti

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

sykkelsti, sykkelstig

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sti (2

Tyding og bruk

Døme
  • eg bruker ofte sykkelstien i skogen

trakke opp

Tyding og bruk

lage spor eller veg i terrreng eller snø;
Sjå: trakke
Døme
  • trakke opp ein sti;
  • han trakka opp ei skiløype

trakk, tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk, traðkr

Tyding og bruk

  1. det å trakke (1);
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar
  2. opptrakka spor av dyr eller menneske;
    Døme
    • trakk etter haren
  3. gardsplass, tun;
    Døme
    • trakket utfor døra

villsti, villstig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt villistígr

Tyding og bruk

sti eller veg som ein fer vill på;
Døme
  • kome inn på ein villsti

tursti, turstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tillaga og oppmerkt sti

den smale sti

Tyding og bruk

eit vanskeleg eller strengt regime;
Sjå: smal
Døme
  • ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
  • han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
  • ho valde den smale sti som kunstnar