Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel

rotstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneheld opplagsnæring

rotang

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå malayisk

Tyding og bruk

  1. Calamus rotang
  2. stengel av rotangpalme, mellom anna brukt til spanskrøyr (2) eller flettverk i møblar

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  4. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  2. Døme
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  4. (tjukk) stengel på visse planter
  5. langstrekt, rund malmførekomst
  6. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om

torvmose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mose (1, 1) i slekta Sphagnum med rett stengel og korte greiner som sit i fleire etasjar oppover

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

  1. skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
  2. overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
    Døme
    • heile torsoen var dekka av tatoveringar
  3. større verk eller arbeid som ikkje er fullført