Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

språkbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

måte å bruke eit språk på;
Døme
  • få klagar på språkbruken;
  • ho reagerer på stygg språkbruk

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

språknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

språknorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

språkforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsking på språk og språkbruk

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

utestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. røyst med høgt lydnivå;
    til skilnad frå innestemme (1)
    Døme
    • ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
  2. i overført tyding: tydeleg språkbruk

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

sosiolingvistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om språk og språkbruk i den sosiale og kulturelle samanhengen;

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ukorrekt opplysning, framgangsmåte, språkbruk, svar;
  • vere ukorrekt kledd