Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

spotte

spotta

verb

Opphav

norrønt spotta

Tyding og bruk

gjere narr av;
Døme
  • spotte nokon;
  • spotte Gud
  • brukt som adjektiv:
    • spottande latter
  • brukt som adverb:
    • sjå spottande på nokon

spottelyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyst til å spotte;

hæde

hæda

verb

Opphav

norrønt hæða; jamfør håd

Tyding og bruk

Døme
  • han vart hædd og jaga

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

vanvyrde, vanvørde

vanvyrda, vanvørda

verb

Opphav

av van- og vyrde (2

Tyding og bruk

  1. ikkje bry seg om;
    Døme
    • vanvyrde garden
  2. sjå ned på;
    Døme
    • vanvyrde opphavet sitt

spottehug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spottegauk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er lei til å spotte;

spottedikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spotte

Tyding og bruk

dikt med eit spottande innhald

spite 2

spita

verb

Opphav

av spit (2

Tyding og bruk

gjere narr av nokon;
Døme
  • du skal ikkje spite nokon