Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;

topp 3

adjektiv

Opphav

same opphav som topp (2

Tyding og bruk

av beste sort;
Døme
  • jakka er av topp kvalitet;
  • topp innsats;
  • korleis går det? Topp!

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

sorteigenskap, sortseigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: eigenskap som er arveleg og skil ein sort (2) frå andre sortar

sortnamn, sortsnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på varietet av ei dyrka plante;
jamfør sort (2)

sortiment

substantiv inkjekjønn

Uttale

sortimenˊt eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; samanheng med sort

Tyding og bruk

tilbod av varer eller produkt i ein butikk;
jamfør assortiment

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller liknande;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noko blir sortert i;
    Døme
    • skurlast av første sortering

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år

skuffe 1

substantiv hokjønn

skuff

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schuf

Tyding og bruk

open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
  • dra ut ei skuffe i kjøkenbenken

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    som utmerkjer seg
    • eit orkester av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    heilt elendig
    • eit samansurium av verste skuffe
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent