Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
  • det snoar frå elva
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

kaldt, bitande vinddrag
Døme
  • det var ei isande sno langsmed elva
Artikkelside

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  4. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  5. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Faste uttrykk

  • slange seg
    1. kvile seg, liggje avslappa
      • han slanga seg på stranda;
      • vi slangar oss på sofaen
    2. bevege seg i svingar;
      sno seg, bukte seg
      • du slanga deg fram mellom benkeradene;
      • køen slanga seg ut på gata
Artikkelside

litlefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gje nokon litlefingeren
    gje litt etter for nokon (med dei følgjene det kan få)
  • tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere
    • ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren;
    • kvalpen snurra alle rundt litlefingeren;
    • ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren
Artikkelside

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside