Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

snev

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snafðr ‘snusande etter noko’

Tyding og bruk

lite utslag av noko;
grann, minning
Døme
  • ein snev av forkjøling;
  • ein snev av grønt

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • bere noko i ei reim
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • køyre det reimar og tøy kan halde
    gjere noko så fort reiskapen kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe nokon;
    la nokon betale dyrt

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget

tymt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snev, merke
    Døme
    • ein tymt av røyk
  2. Døme
    • høyre ein tymt om noko

strime

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lang, smal stripe av lys, væske, røyk eller liknande
    Døme
    • den vesle strima av lys;
    • ei strime av røyk;
    • strimer av blod i andletet
  2. Døme
    • kjenne ei ørlita strime av håp

streif

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

  1. lett berøring
    Døme
    • eit streif av handa hennar mot mi
  2. strime eller glimt (av lys);
    Døme
    • eit streif av dagslys
  3. lite utslag av noko;
    Døme
    • eit streif av sommar;
    • eit streif av lykke;
    • ei duft med streif av fersken

stenk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stenke

Tyding og bruk

  1. liten skvett eller sprut
    Døme
    • eit stenk parfyme
  2. Døme
    • eit stenk av grått i håret
  3. Døme
    • eit stenk av sol