Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

snartur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stutt vitjing
Døme
  • reise ein snartur heim att

snarvending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ei snarvending til byen

Faste uttrykk

  • gjort i ei snarvending
    fullført i ein fart

heime 2

adverb

Opphav

norrønt heima

Tyding og bruk

  1. i heimen;
    på heimstaden;
    der ein bur
    Døme
    • halde seg heime;
    • bu heime hos foreldra;
    • i går var eg heime heile dagen;
    • borte bra, men heime best
  2. i heimlandet
    Døme
    • han var heime ein snartur frå USA sist sommar;
    • ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime

Faste uttrykk

  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • kjenne seg heime
    • finne seg vel til rette
    • ha full innsikt i noko;
      kjenne at ein rår fullt ut med noko
      • kjenne seg heime i det engelske språket
  • treffe nokon heime
    falle i smak hos nokon
    • teatret trefte folk heime denne gongen òg
  • vere heime i
    ha full innsikt i;
    kjenne at ein rår fullt ut med noko
    • ho var vel heime i filosofien

tripp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trip ‘tur, reise’

Tyding og bruk

  1. kort reise;
    liten tur;
    Døme
    • ta seg ein tripp til byen
  2. tilstand der ein er påverka av eit hallusinerande rusmiddel

svipptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rask tur, kort besøk;
Døme
  • gå ein svipptur innom kontoret;
  • svippturar til europeiske storbyar

svippe

svippa

verb

Opphav

av svipp

Tyding og bruk

  1. gjere ein snartur
    Døme
    • eg kan svippe bort på butikken for deg
  2. bringe raskt, særleg med bil
    Døme
    • kan du svippe meg til stasjonen?

svipp

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som svip

Tyding og bruk

Døme
  • stikke heimom ein svipp;
  • ta seg ein svipp til byen

snåptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

renne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsprang, full fart;
Døme
  • han tok renne og hoppa langt;
  • ho kom inn i eit renne;
  • far gjorde eit renne til stølen