Avansert søk

91 treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;
Døme
  • det smerta i ryggen;
  • det smertar meg å seie det

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene

muskelspenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. smerte eller ubehag som følgje av umedviten eller ukontrollert samantrekking av musklar
    Døme
    • vere plaga av kroniske muskelspenningar;
    • for mykje stillesitjing kan gje hovudverk og muskelspenningar
  2. samantrekking av muskulatur
    Døme
    • sjukdomen gjev nedsett muskelspenning

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

stønne

stønna

verb
kløyvd infinitiv: stønna

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stønte i varmen;
  • stønne av smerte

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: stynja

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte

låsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stivleik, smerte og redusert rørsle i eit ledd
Døme
  • låsing i nakken;
  • ho sleit med overbelasting og låsingar

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde