Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr

tida lækjer alle sår

Tyding og bruk

sorg og smerte blir mindre etter som tida går;
Sjå: lækje, tid

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går

menssmerte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krampaktig samantrekking eller smerte i underlivet framkalt av menstruasjon

menstruasjonssmerte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krampaktig samantrekking eller smerte i underlivet framkalt av menstruasjon

penibel

adjektiv

Opphav

frå fransk, av peine ‘straff, smerte’

Tyding og bruk

vanskeleg, pinleg
Døme
  • ein penibel situasjon

prikkande

adjektiv

Tyding og bruk

som stikk eller irriterer
Døme
  • ei prikkande smerte

primalskrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin primalis

Tyding og bruk

skrik av angst og smerte frå eit nyfødd barn