Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Nynorskordboka 161 oppslagsord

smal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smale (3

Tyding og bruk

smalande lyd;
Artikkelside

smal 2

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Tyding og bruk

  1. med lita utstrekning i breidda;
    Døme
    • ei lang og smal trapp;
    • eit smalt sund;
    • vegen er smal
  2. spinkel, tynn
    Døme
    • vere smal om livet
  3. som ikkje vender seg til eit breitt publikum
    Døme
    • smale filmar;
    • ho blir rekna som ein smal forfattar

Faste uttrykk

  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
Artikkelside

smale 3

smala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

smelle, brake;
gje atterljom
Døme
  • skyte så det smalar i åsane
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk schene eller tysk Schiene

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
    Døme
    • leggje ned skjener til tog
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
    Døme
    • skuffene glir på skjener
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
    Døme
    • ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt
Artikkelside

fjord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjǫrðr; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. smal innskjering av havet, ofte omgjeven av fjell
    Døme
    • ro på fjorden;
    • fare over fjorden;
    • frå fjell til fjord
  2. særleg på Austlandet: større innsjø (til dømes Randsfjorden)
  3. strøk kring ein fjord (1)
    Døme
    • bu inst i fjorden
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
Artikkelside

tannboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bogeforma tannrekkje i over- eller underkjeven
Døme
  • ha ein smal tannboge
Artikkelside

tange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tangi

Tyding og bruk

  1. låg, smal odde;
    Døme
    • hytta ligg på tangen
  2. bakre del av stålet (som sit i skaftet) på knivar, filer, skrujern eller liknande
    Døme
    • kniv med lang tange
Artikkelside

tamtam

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi og malayisk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  2. smal, vestafrikansk tromme;
Artikkelside
Side 1 av 17