Avansert søk

47 treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

flytte noko med å trykkje det framover;
Døme
  • skuve bordet inntil veggen;
  • skuve båten utpå sjøen;
  • han skyv seg framover på magen;
  • ho skauv dei frå seg;
  • ho skyv bort handa hans;
  • skuve ansvaret over på andre;
  • skuve på fristen;
  • risikere å bli skove ut

Faste uttrykk

  • skuve noko/nokon til sides
    trengje eller flytte noko eller nokon til sides
    • ho skyv tallerkenen til sides;
    • vaktmennene skauv folk til sides;
    • han har skove tvilen til sides

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: skota

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)

spenntak, spennetak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

det å spenne (4 foten eller føtene imot noko
Døme
  • ta spennetak og skuve av all makt

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

trumpe

trumpa

verb

Opphav

samanheng med trampe (2; med innverknad frå trumfe

Tyding og bruk

  1. tvinge gjennom for å få det som ein vil;
    Døme
    • han trumpa gjennom viljen sin;
    • trumpe seg fram
  2. Døme
    • motstandaren trumpa og tok stikket

tokke 2

tokka

verb

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

flytte, skuve (litt)
Døme
  • tokke seg nærmare;
  • tokk deg!

teleskopfiskestong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fiskestong der stonga er sett saman av fleire delar ein kan skuve inn i kvarandre

teleskop-

prefiks

Tyding og bruk

førsteledd i ord som uttrykkjer at ein gjenstand er sett saman av fleire (røyr)delar som ein kan skuve inn i kvarandre;

teleskopstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stong sett saman av fleire delar som ein kan skuve inn i kvarandre for å justere lengda
    Døme
    • ho brukte teleskopstong for å nå dei øvste vindauga

teleskopisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein berre kan sjå eller registrere med eit teleskop
  2. som er sett saman av fleire delar ein kan skuve inn i kvarandre
    Døme
    • teleskopisk rattstamme