Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flyndre med beinknutar i huda;
Platichthys flesus

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: gnika, gnikka

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

rose 4, ròse 4

rosa, ròsa

verb
kløyvd infinitiv: rosa, ròsa

Tyding og bruk

  1. skrubbe (huda), såre litt
  2. flekkje skalet av, skrape risp av fisk

tjåke

tjåka

verb

Opphav

jamfør norrønt þjákaðr ‘utmatta’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tjåke ut kleda sine
  2. arbeide keiveleg og utan at det monar stort
  3. ta opp att på ein trøyttande måte

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: streka

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage ein eller fleire strekar
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Døme
    • streke med hælane;
    • han strekar med stavane

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over
  • streke under
    1. setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    2. framheve, presisere, understreke (2)
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa

skure

skura

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gni hardt mot noko;
Døme
  • skure golvet;
  • båten skura mot fjøresteinane

Faste uttrykk

  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • svolten som ein skrubb
    svært svolten

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: skrapa

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen