Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta

Tyding og bruk

ikkje ha;
vere for lite av;
Døme
  • det skorta fagkunnskap

Faste uttrykk

  • skorte på
    ikkje ha;
    vere for lite av;
    mangle (1, 1), vante (2
    • det skortar korkje på vått eller tørt;
    • det skorta på kunnskap;
    • skorte på vitet

skorte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skar (2 og skjere (3

Tyding og bruk

smal flate i fjellside;

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    Døme
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
  2. Døme
    • det vantar ikkje på åtvaringar

skorte på

Tyding og bruk

ikkje ha;
vere for lite av;
Sjå: skorte
Døme
  • det skortar korkje på vått eller tørt;
  • det skorta på kunnskap;
  • skorte på vitet

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her

skort

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skortr m, skort n

Tyding og bruk

det at noko manglar;
jamfør skorte (2
Døme
  • skort på pengar;
  • ei tid med skort på råvarer