Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
31 treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
skje
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
(
ge
)
schen
Tyding og bruk
gå føre seg,
hende
(
3
III
, 1)
Døme
det har skjedd ei ulykke
;
kva skjer?
ho veit om alt som skjer i gata
Artikkelside
få taum/taumane
Tyding og bruk
få råderom
;
Sjå:
taum
Døme
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
sjalusi
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sjalusi
(
1
I)
kalla slik fordi ein innanfrå kunne sjå det som skjedde utanfor utan å bli sett sjølv
Tyding og bruk
gardin
eller
skjerm av breie, tynne ribber som ein kan regulere
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
, opphavleg
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Tyding og bruk
på undersida av
;
nedanfor
,
innunder
(2)
Døme
dei bur to etasjar under meg
;
liggje under senga
;
krype under bordet
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under taket
;
symje under vatn
;
ha fast grunn under føtene
med lågare tal eller verdi enn
;
mindre eller færre enn
;
motsett
over
(1)
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
selje noko under innkjøpspris
på baksida eller innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko under kleda
;
halde ei mappe under armen
;
ha på ei tynn trøye under jakka
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet
;
sitje under treet
innanfor tidsrommet av
;
samstundes med, i løpet av
Døme
leve under krigen
;
skaden skjedde under flyttinga
;
halde seg taus under middagen
som høyrer til
;
styrt av,
underordna
(2)
Døme
stå under kommandoen hennar
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer under eit anna departement
utsett for
;
følgd av
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
arbeide under press
;
leve under elendige tilhøve
til gjenstand for
;
underlagd
Døme
halde nokon under oppsikt
;
lova er under revisjon
;
kome under tilsyn av lege
;
saka er under behandling
kjend ved
;
knytt til
Døme
gå under namnet Gulosten
;
skrive under pseudonym
Faste uttrykk
gå under
søkke; øydeleggjast
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
liggje under
liggje dårlegast an i tevling
;
liggje etter
;
motsett
leie
(
3
III
, 5)
liggje under med to mål til pause
seks fot under
i grava
ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside
tjueår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
bunden form
fleirtal
: alder frå og med 20 til og med 29 i livet til ein person
Døme
ein mann i tjueåra
;
det skjedde da ho var i 20-åra
i
bunden form
fleirtal
: åra frå og med 20 til og med 29 i eit hundreår
Døme
vi høyrde på jazz frå tjueåra
;
han var fødd i 20-åra
Artikkelside
tjue
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjogu
, sideform til
tuttugu
, opphavleg ‘to-ti’
Tyding og bruk
grunntalet 20
Døme
det skjedde for tjue år sidan
;
han fyller 20 år i morgon
Artikkelside
sist
2
II
subjunksjon
Opphav
av
sist
(
1
I)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykker at noko skjedde førre gang
Døme
sist eg var her, skein sola
;
vi hadde ikkje tid til å stoppe, sist vi var her
Artikkelside
undrast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undrast
Tyding og bruk
vere forundra
;
undre seg
(1)
Døme
ein må undrast om det som skjedde
tenkje over, lure, spekulere
;
undre seg
(2)
Døme
undrast på korleis det vil gå
;
det har eg
undrast
mykje på
Faste uttrykk
ikkje å undrast på
rimeleg, forståeleg
det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100