Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skisma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kløft, usemje’

Tyding og bruk

  1. splitting i ei gruppe, ein organisasjon eller liknande som fører til nye, uavhengige grupper, særleg innanfor kyrkjesamfunn
    Døme
    • det store skismaet førte til delinga i den katolske og den ortodokse kyrkja i 1054
  2. usemje eller splitting i ei gruppe, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • skismaet mellom fagleg og admistrativ leiing;
    • skismaet mellom aust og vest

skismatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som skapar splitting;
jamfør skisma (2)
Døme
  • ei skismatisk rørsle

skismatikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt;
jamfør skisma (1)