Avansert søk

355 treff

Nynorskordboka 355 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skip (2

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Døme
  • herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    • bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
      • dei skipar inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (1, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar
Døme
  • vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke

vikingskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. langskip frå vikingtida
    Døme
    • Gokstadskipet er eit av dei best bevarte vikingskipa
  2. skip som skal likne på skip som er funne frå vikingtida
    Døme
    • byggje eit vikingskip

snøggrute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rute (2, 1) med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i;
    Døme
    • snøggrutene mellom Bergen og distrikta;
    • snøggruta Bergen-Kirkenes
  2. Døme
    • sørgåande snøggrute la til kai;
    • følgje snøggruta nordover

førerom, forrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyrirrúm; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fremste lasterom i eit skip
  2. rom føre eit anna rom;
    Døme
    • skiljevegg mellom førerom og hovudrom

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

fløyt 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med fløyte (5

Tyding og bruk

fløytande lyd, tut eller pip
Døme
  • eit fløyt frå eit skip