Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
17 treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
skap
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skap
Tyding og bruk
ytre avgrensing av ein ting i rommet
;
form, figur
Døme
båtane var nokså like på skap
;
vere på skap som ein snøplog
Artikkelside
skap
2
II
,
skåp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schap
Tyding og bruk
lite (lagrings)rom, møbel
eller liknande
(med hyller og dører)
Døme
det var rikeleg med
skap
på soveromma
;
gøyme ting i skuffer og
skap
som etterledd i
arkivskap
hjørneskap
kjøleskap
pengeskap
brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko
;
i ord som
skapdrikkar
og
skaphomse
Faste uttrykk
fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
vere den som tek avgjerder
konkurrentane fortel kvar skapet skal stå
;
sjefen har sagt kvar skapet skal stå
;
ho veit kvar skapet skal stå
kome ut av skapet
stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Døme
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
skjelett i skapet
Tyding og bruk
noko ubehageleg,
til dømes
umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
;
Sjå:
skjelett
Døme
leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside
skjelett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørka (kropp)'
Tyding og bruk
system av knoklar hos
virveldyr
som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ
;
beingrind
Døme
skjelettet vårt treng kalsium
;
arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos
virvellause
dyr
berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt
;
stativ, ramme
Døme
arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset
;
det er berre skjelettet att av tårnet
grunndrag eller skjema som ei framstilling
eller liknande
er bygd på
;
disposisjon
(1)
Døme
skjelettet til artikkelen er klart
Faste uttrykk
skjelett i skapet
noko ubehageleg,
til dømes
umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside
q-tips
,
q-tip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
varemerke
;
etter
engelsk
quality
og
tip
Tyding og bruk
tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse noko med
;
bomullspinne
Døme
ver forsiktig med å putte q-tips i øyra
;
q-tipsane stod i skapet
Artikkelside
moke
2
II
moka
verb
kløyvd infinitiv:
moka
Vis bøying
Opphav
norrønt
moka
;
av
møk
Tyding og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller liknande
;
skufle unna
Døme
moke veg i snøen
;
dei mokar snø heile vinteren
;
vi må moke i fjøset
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
mæle
(
4
IV)
,
pelme
(1)
Døme
moke ballen ut frå mål
;
eg moka tinga mine inn i skapet
Faste uttrykk
moke i seg
leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100