Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

sjenanˊgse eller sjenanˊse

Opphav

Tyding og bruk

det å sjenere seg;
blygskap
Døme
- lide av sjenanse
bry (1, mein (1, plage (1
Døme
- vere til sjenanse

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

pine (, 1), sjenere

Døme

varmen plagar meg;
ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

plage livet av nokon
vere til stor sjenanse for nokon
han plagar livet av henne med historiene sine

plage livet av nokon

Tyding og bruk

vere til stor sjenanse for nokon;

Sjå: plage

Døme

han plagar livet av henne med historiene sine

forlegenheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kinkig situasjon;
knipe (1
Døme
- setje nokon i forlegenheit;
- stille presidenten i stor forlegenheit
det å vere forlegen;
blygsel, sjenanse (1)
Døme
- raudne av forlegenheit;
- vinne over forlegenheita si;
- bli gripen av forlegenheit

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

frå fransk; samanheng med sjenere

Tyding og bruk

sjenanse (2), plage (, bry (

Døme

vere til gêne for nokon

beskjedenheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

atterhald, måtehald, kravløyse;