Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
sikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse
;
jamfør
såld
Artikkelside
sikt
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
sehen
‘sjå’
Tyding og bruk
det å sjå
;
utsyn
(1)
Døme
det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein
veksel
(1)
Døme
vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel
Faste uttrykk
på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går
;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside
sike
sika
verb
Vis bøying
Opphav
av
sik
(
1
I)
og
sik
(
3
III)
Tyding og bruk
sige eller renne seint og smått
;
piple fram
sile seint av
Døme
sike kaffikjelen
;
sike av den siste dropen
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
sikte
3
III
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
la gå gjennom ei
sikt
(
1
I)
for å skilje grovare og finare smådelar
eller
korn frå kvarandre
;
sålde
Døme
dei siktar mjølet
gå nøye gjennom for å velje ut
Døme
sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside
sikte
4
IV
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
dansk
;
samanheng
med
norrønt
sekt
‘skuld’
Tyding og bruk
i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging
;
skuldgje
;
jamfør
sikta
Døme
sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside
urein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
rein
(
3
III
, 1)
;
skiten
(1)
,
tilsulka
Døme
ureine hender
;
ureine koppar
;
eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete
;
oppblanda
;
iblanda feil
Døme
ureine fargar
;
urein sikt
;
ureint vêr
;
urein uttale
;
ein urein tone
brukt som
adverb
:
syngje ureint
ikkje rett
;
ureglementert, ulovleg
;
sjofel
Døme
bruke ureine metodar
usømeleg
, syndig
Døme
ha ureine tankar
;
leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig
eller
smitta og derfor farleg
eller
noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
urein mat
;
ureine dyr
;
ureine ånder
;
dei kastelause vart rekna for å vere ureine
Faste uttrykk
ureint farvatn
sjøveg
(1)
med mange skjer
uoversiktleg og vanskeleg stode
økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under
doggpunktet
, og som gjev dårleg eller inga sikt
;
skodde
(
1
I)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar
tåke
(1)
;
jamfør
stjernetåke
uklar tilstand
Døme
alt er berre tåke
Faste uttrykk
bort i/borti tåka
i hytt og vêr
;
på måfå
ho svarte bort i tåka
;
påstandane er heilt borti tåka
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
sikte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
syn
(2)
,
synsvidd
det å
sikte
(
2
II
, 1)
Døme
ta sikte med børsa
innretning på skytevåpen til å
sikte
(
2
II
, 1)
med
Døme
stille inn siktet
som etterledd i ord som
dioptersikte
kikertsikte
Faste uttrykk
i sikte
innanfor synsvidd
med fjelltoppen i sikte
med forventing om at noko vil hende
;
i vente
dei har regjeringsmakt i sikte
;
onsdag er det meir nedbør i sikte
med sikte på
med eit visst mål for auge
arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
ta sikte på
rette auga mot
ha som mål
;
stile mot
tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100