Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Nynorskordboka
36
oppslagsord
sikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse
;
jamfør
såld
Artikkelside
sikt
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
sehen
‘sjå’
Tyding og bruk
det å sjå
;
utsyn
(1)
Døme
det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein
veksel
(1)
Døme
vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel
Faste uttrykk
på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går
;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside
sike
sika
verb
Vis bøying
Opphav
av
sik
(
1
I)
og
sik
(
3
III)
Tyding og bruk
sige eller renne seint og smått
;
piple fram
sile seint av
Døme
sike kaffikjelen
;
sike av den siste dropen
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
sikte
3
III
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
la gå gjennom ei
sikt
(
1
I)
for å skilje grovare og finare smådelar
eller
korn frå kvarandre
;
sålde
Døme
dei siktar mjølet
gå nøye gjennom for å velje ut
Døme
sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside
sikte
4
IV
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
dansk
;
samanheng
med
norrønt
sekt
‘skuld’
Tyding og bruk
i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging
;
skuldgje
;
jamfør
sikta
Døme
sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside
lengd
,
lengde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Tyding og bruk
avstand mellom to endepunkt
;
langside
;
lengderetning
;
til skilnad frå
høgd
(1)
og
breidd
(
1
I
, 1)
Døme
måle lengda og breidda på eit rom
som etterledd i ord som
armlengd
bølgjelengd
kabellengd
stykke av noko langt og smalt
Døme
kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noko varer
avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator
;
jamfør
breidd
(
1
I
, 4)
Døme
Vardø ligg på 31° austleg lengd
lengdehopp
Døme
hoppe lengd
Faste uttrykk
i lengda
på lang sikt
;
etter som tida går
dette går ikkje i lengda
stille lengde
lengdehopp utan tilfart
strekkje seg i lengda
vekse seg høgare
Artikkelside
tisse i buksa for å halde seg varm
Tyding og bruk
gjere noko som hjelper på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt
;
Sjå:
tisse
Artikkelside
tisse
tissa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
omlaging av
pisse
Tyding og bruk
tømme urinblæra for tiss
;
urinere
,
pisse
Døme
eg må tisse
;
setje seg og tisse
;
tisse i buksa
Faste uttrykk
tisse i buksa for å halde seg varm
gjere noko som hjelper på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt
tisse på seg
tisse slik at kleda blir blaute
;
tisse i buksa,
tisse seg ut
le så ein nesten tissar på seg
tisse seg ut
tisse slik at kleda eller kroppen blir blaut
;
tisse på seg
tisse seg ut om natta
Artikkelside
urein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
rein
(
3
III
, 1)
;
skiten
(1)
,
tilsulka
Døme
ureine hender
;
ureine koppar
;
eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete
;
oppblanda
;
iblanda feil
Døme
ureine fargar
;
urein sikt
;
ureint vêr
;
urein uttale
;
ein urein tone
brukt som
adverb
:
syngje ureint
ikkje rett
;
ureglementert, ulovleg
;
sjofel
Døme
bruke ureine metodar
usømeleg
, syndig
Døme
ha ureine tankar
;
leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig
eller
smitta og derfor farleg
eller
noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
urein mat
;
ureine dyr
;
ureine ånder
;
dei kastelause vart rekna for å vere ureine
Faste uttrykk
ureint farvatn
sjøveg
(1)
med mange skjer
uoversiktleg og vanskeleg stode
økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100