Avansert søk

58 treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

ans

substantiv hankjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og aisthesis ‘inntrykk’; jamfør syn-

Tyding og bruk

det at påverknad av éin sans (1) framkallar opplevingar som samstundes svarar til ein annan sans
Døme
  • å sjå fargar når ein høyrer lyd, kan vere synestesi

praktikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har praktisk røynsle
  2. person med sans for praktisk arbeid;

velutvikla

adjektiv

Tyding og bruk

som er godt utvikla;
Døme
  • velutvikla musklar;
  • ha ein velutvikla sans for humor;
  • jentungen har i alle høve ein velutvikla fantasi

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse

stilsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

estetisk sans;
sans for ein harmonisk, rein stil

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

umusikalsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar sans eller øyre for musikk
    Døme
    • eit umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Døme
    • ein umusikalsk måte å gå fram på