Avansert søk

2825 treff

Nynorskordboka 2825 oppslagsord

samanheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (3

Tyding og bruk

  1. det at noko heng saman;
    Døme
    • stå i samanheng med noko;
    • vere unik i norsk samanheng;
    • det var god samanheng mellom kapitla;
    • vanskane har samanheng med økonomiske utfordringar;
    • sjå ein klar samanheng mellom sakene;
    • det finst ingen samanheng mellom pris og importmengd;
    • sjå noko i den store samanhengen;
    • auke kunnskapen om samanhengen mellom alkohol og helse
  2. klar tankegang;
    orden
    Døme
    • det var ikkje samanheng i førelesinga
  3. omgjevnad, plass
    Døme
    • sitatet var rive ut av samanhengen
  4. måte noko heng saman på
    Døme
    • ein må vere fagmann for å skjøne samanhengen

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnamn; samanheng med grus (1 og grjot

Tyding og bruk

botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
  • koke kaffi på gruten

grus 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grut og gryn

Tyding og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm);
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
  • leggje grus på vegen;
  • fotballkampen går på grus

Faste uttrykk

  • i grus
    i ein tilstand av øydelegging;
    i ruinar
    • mange hus vart lagt i grus;
    • heile kyrkja fall i grus;
    • livet deira er lagt i grus

grom

adjektiv

Opphav

samanheng med gram (3 og grim (2; same opphav som grum (1

Tyding og bruk

  1. gild, framifrå, storveges
    Døme
    • ein grom bil;
    • dette er gromme greier;
    • det grommaste rommet i huset
    • brukt som adverb
      • koret song gromt
  2. Døme
    • gjer dette, så er du grom

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det

graks, grakse

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med grugg

Tyding og bruk

partiklar, grums som flyt opp(å) eller legg seg på botnen i ei væske (særleg ved trankoking)

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som fortel om korleis noko blir laga eller framkalla;
    i ord som fotogen og patogen (2

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

edru

adjektiv

Opphav

førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet samanheng med dryg

Tyding og bruk

ikkje påverka av alkohol
Døme
  • bli edru att;
  • i edru tilstand