Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3093 oppslagsord

samanheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (3

Tyding og bruk

  1. det at noko heng saman;
    Døme
    • stå i samanheng med noko;
    • vere unik i norsk samanheng;
    • det var god samanheng mellom kapitla;
    • vanskane har samanheng med økonomiske utfordringar;
    • sjå ein klar samanheng mellom sakene;
    • det finst ingen samanheng mellom pris og importmengd;
    • sjå noko i den store samanhengen;
    • auke kunnskapen om samanhengen mellom alkohol og helse
  2. klar tankegang;
    orden
    Døme
    • det var ikkje samanheng i førelesinga
  3. omgjevnad, plass
    Døme
    • sitatet var rive ut av samanhengen
  4. måte noko heng saman på
    Døme
    • ein må vere fagmann for å skjøne samanhengen

parafin 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; nylaging av latin parum ‘lite’ og affinis ‘tilgrensande, i nær samanheng med’

Tyding og bruk

flytande, bleikgult brennstoff laga av destillert råolje, nytta til lys, oppvarming og brennstoff

pan-

prefiks

Opphav

av gresk pan ‘all, heil’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at ordet omfattar eller vedkjem alle eller alt innanfor ein større samanheng;

fikt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med fikte

Tyding og bruk

Døme
  • ha fikt (med noko)

gjer

adjektiv

Opphav

norrønt gerr, samanheng med gir (2, gjerne (2; gjerrig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere gjer på eller etter noko
  2. Døme
    • vere gjer til å arbeide

gjeppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med gamp

Tyding og bruk

Døme
  • vippe gjeppe

gjengle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. gjenge (I,3–4)
  2. lite hjul
  3. Døme
    • gå på gjengler

gjengd

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt gengr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er knapt gjengd i dag
  2. Døme
    • det er ikkje gjengt der
  3. mykje trafikkert;
    Døme
    • den vegen er (mykje) gjengd

-gjengar

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

suffiks som skildrar ein som går på den måten førsteleddet nemner;

gjem

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med eim og geim

Tyding og bruk

(god) lukt;