Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rufs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko på ein uvyrden måte
    Døme
    • dei tok ein rufs både inne og ute
  2. noko som er rufsete
    Døme
    • få siste rufs på sveisen

rufse

rufsa

verb

Tyding og bruk

  1. ruske, rive
    Døme
    • ho rufsa meg i håret;
    • vinden rufsar i graset
  2. gjere noko raskt og uvyrde
    Døme
    • rufse unna arbeidet