Nynorskordboka
rufs
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rufs | rufsen | rufsar | rufsane |
Tyding og bruk
- det å gjere noko på ein uvyrden måte
Døme
- dei tok ein rufs både inne og ute
- noko som er rufsete
Døme
- få siste rufs på sveisen