Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmålsjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamenoppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha detdet kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagardet er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja; av spor (1

Tyding og bruk

  1. vende seg til for å få svar på noko;
    frege, forhøyre (seg)
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde mora;
    • spørje etter noko(n);
    • spørje faren om lov;
    • du spør og grev om alle ting
    • i retorisk spørsmål, som framheving
      • spør om eg vart glad!
    • eksaminere
      • bli spurd om 1814;
      • om 30 år er det ingen som spør kven du varingen som bryr seg om;
      • få spurt opp nokon;
      • spørje nokon til råds;
      • spørje nokon ut om noko(n);
      • spørje seg for, fram, føre;
      • spørje seg fri frå skulen
    • i presens partisipp: som uttrykkjer spørsmål
      • eit spørjande blikk;
      • ei spørjande hovudsetning;
      • spørjande pronomen;
      • sjå spørjande på nokon
  2. få vite, høyre om;
    Døme
    • spørje nytt;
    • ho vart aldri spurd meiringen høyrde noko meir til henne

Faste uttrykk

  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arta tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget

talefigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring;

kva kom først av høna og egget?

Tyding og bruk

retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad;
Sjå: høne
Døme
  • det blir som spørsmålet om høna og egget

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans

anastrofe

substantiv hokjønn

Uttale

anastroˋfe

Opphav

av gresk anastrophe ‘omsnunad, vending’

Tyding og bruk

retorisk figur (8) som inneber ombyting av ord;
til dømes i heim att vi går eller nase stor og auge små

balansekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kunsten å halde balansen
    Døme
    • spelaren synte balansekunst i duellen
  2. innøvd oppvising av ein balansekunstnar
    Døme
    • balansekunst på slakk line
  3. i overført tyding: (evne til) sameining, prioritering av ulike (motstridande) omsyn
    Døme
    • samarbeid er ofte ei vanskeleg balansekunst;
    • politikaren dreiv retorisk balansekunst