Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

resignere 1

resignera

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

frå latin ‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resignera

Tyding og bruk

finne seg i, gje opp, gje avkall på;
jamfør resignert
Døme
  • ho resignerte til slutt
Artikkelside

resignere 2

resignera

verb

Uttale

reˊsignere

Opphav

av re- og signere; jamfør engelsk re-sign

Tyding og bruk

inngå ny kontrakt med
Døme
  • dei har klart å resignere viktige spelarar
Artikkelside

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

som er prega av resignasjon;
oppgjeven
Døme
  • eit resignert smil
  • brukt som adverb:
    • han rista resignert på hovudet
Artikkelside