Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
resignere
1
I
resignera
verb
Vis bøying
Uttale
resigneˊre
Opphav
frå
latin
‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'
;
jamfør
norrønt
resignera
Tyding og bruk
finne seg i, gje opp, gje avkall på
;
jamfør
resignert
Døme
ho resignerte til slutt
Artikkelside
resignere
2
II
resignera
verb
Vis bøying
Uttale
reˊsignere
Opphav
av
re-
og
signere
;
jamfør
engelsk
re-sign
Tyding og bruk
inngå ny kontrakt med
Døme
dei har klart å resignere viktige spelarar
Artikkelside