Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner
  1. som representant eller talsperson for nokon
    Døme
    • dei tok imot prisen på familiens vegner;
    • ho takka på nasjonens vegner
  2. i sympati med nokon;
    for nokons skuld
    Døme
    • vi gler oss på dine vegner;
    • eg er uroa på eigne vegner

på vegner av

Tyding og bruk

som representant eller talsperson for nokon;
Sjå: vegner
Døme
  • ho taler på vegner av statsministeren;
  • han takka på vegner av heile bygda

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse

stortingskomité, stortingskomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei tolv faste komiteane i Stortinget som kvar representant er med i ein av;

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaar og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

tingrepresentant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

representant på ting (2

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet