Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reinspikka

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘spikka rein’

Tyding og bruk

rein, ekte;
Døme
  • å køyre så fort er reinspikka dumskap

vrøvl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrøvle

Tyding og bruk

toskete prat eller påstand;
Døme
  • prate vrøvl;
  • dette er reinspikka vrøvl

heidning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av forelda adjektiv heden, samanheng med hede; av heiden

Tyding og bruk

  1. person som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    heiden (1) person
    Døme
    • misjonen mellom heidningane
  2. Døme
    • han var reinspikka heidning

reinhekla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein reinhekla kar
  2. Døme
    • reinhekla dialekt;
    • dette er reinhekla lureri