Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
112 treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
regn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
regn
Tyding og bruk
nedbør i form av vassdropar
Døme
regnet hølja ned
som etterledd i ord som
ausregn
pissregn
vårregn
i overført tyding: noko som strøymer eller fell ned i stor mengd
Døme
eit regn av gneistar
som etterledd i ord som
gneisteregn
granatregn
kuleregn
Artikkelside
regne
regna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
regna
Tyding og bruk
falle som
regn
(1)
Døme
det regna og bles
;
dessverre regna ferien bort i år
i overført tyding: kome i store mengder
Døme
det regna med lovord
;
det regna bomber over byen
Faste uttrykk
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
siregn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
si-
Tyding og bruk
tett, vedhaldande regn
;
silregn
Artikkelside
utemøbel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
møbel
til utandørs bruk
;
hagemøbel
Døme
utemøblar toler regn og vind
Artikkelside
melde
3
III
melda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forråde’
Tyding og bruk
seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
melde saka til lensmannen
;
bli meld for ærekrenking
gje til kjenne
;
gje beskjed om, varsle
;
kunngjere, rapportere
Døme
kven kan eg melde?
melde brann
;
melde forfall
;
det er meldt regn
;
avisene melder om nye kampar ved fronten
;
har du noko nytt å melde ?
sende
tekstmelding
Døme
kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
melde to spar
;
melde pass
;
det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av
;
omtale offentleg
Døme
melde nye bøker
;
han melde plata i avisa
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag
;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen
;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset
;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
(møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen
;
melde seg til teneste
;
det har meldt seg ni søkjarar
vise seg, kome
vanskane melder seg
;
sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
seie opp medlemskap
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
yrje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor, talrik mengd
;
mylder, dunge
;
yr
(
2
II
, 1)
Døme
svære yrjer med grashopper øydela avlinga
;
stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
vind med fint regn
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
;
samanheng
med
latin
sol
Tyding og bruk
lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
Døme
jorda går i bane rundt sola
i
bunden form
eintal
:
sola
(
1
I)
slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
sola stod høgt på himmelen
;
sola gjekk ned i havet
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
Døme
mylderet av soler i Mjølkevegen
stråling frå
sola
(
1
I)
;
solskin
,
sollys
Døme
det er sol og varme
;
ein vakker morgon med sol
;
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
lysande punkt
Døme
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
svært vakker eller god person
;
noko eller nokon som gjev lykke
Døme
ho var ei sol
;
du er sola mi
Faste uttrykk
blid som ei sol
strålande blid
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
etter regn kjem sol
etter sorg kjem glede
forsvinne som dogg for sola
bli sporlaust borte
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
vere snar å gløyme og tilgje
ikkje noko nytt under sola
ikkje noko nytt
;
inga endring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når ein snakkar om sola, så skin ho
sagt når ein nyss omtalt person
eller
ting dukkar opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
ta sol
sole seg i eit
solarium
(1)
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
spå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spá
;
samanheng
med
latin
specere
‘sjå’
Tyding og bruk
seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
Døme
ei kjerring for rundt og spådde folk
;
profeten spådde endetida
;
spå i kaffigrut
;
kva spår stjernene om framtida mi?
bere bod om
;
varsle
(3)
Døme
ho blir spådd ei stor framtid
;
det er spådd snø til natta
;
det spår regn når svalene flyg lågt
ha ei viss meining
;
tru, rekne med
Døme
eg spår ho er komen
Artikkelside
unnateke
preposisjon
Opphav
etterleddet av
ta
Tyding og bruk
med unntak av
;
så nær som
;
utanom
;
unntatt
(
2
II)
Døme
alle
unnateke
ein
;
festen blir ute,
unnateke
om det blir regn
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100