Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

raring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

underleg person;

særling, original (, 2)

stopul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫpull

Tyding og bruk

lite klokketårn attmed ei kyrkje
stabel (1)
tettbygd kar;
stridlynt raring

stolle 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

gammal mann som går og stollar
folkeredd raring;
toskete person

skrue 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(mindre) bolt med hovud og gjenge
Døme
- feste lampa med to skruar
original (1, 2), raring
Døme
- ein underleg skrue

Faste uttrykk

ha ein skrue laus
vere litt skrullete

særing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sær (2) person;

Døme

han vart sett på som ein særing

særling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einstøing, raring;

snåling

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

snodig fyr;

-ing 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ingr, -ingi

Tyding og bruk

suffiks i substantiv laga av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemningar;
i ord som kloking, raring og riking
suffiks brukt i innbyggjarnamn;
i ord som telemarking og vossing
suffiks i nemning for ting;
i ord som tohjuling
suffiks i nemning for dyr;
i ord som einhyrning og åring (2

bisn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt býsn

Tyding og bruk

det å bisne (1);
undring
noko interessant eller underleg;
særsyn, vedunder
Døme
- den nye maskinen var eit bisn;
- ho var så blid at det var eit bisn
person som alle ser på med undring;
raring